Utstillinga er open mellom
18:00-22:00 den 14.-23. februar 2025.
Geiranger Lyskunstfestival er støtta av Sparebanken Møre
og Møre og Romsdal fylkeskommune
Geiranger Lyskunstfestival er støtta av Sparebanken Møre
og Møre og Romsdal fylkeskommune
Ant Dickinson
Stad: Hotel Union parkering
Det er noko med desse skapningane som vekkjer ei instinktiv frykt i oss. Likevel er dei ubestrideleg elegante og fascinerande – ein paradoksal kombinasjon av skjønnheit og frykt, fare og eleganse. Maneter, eller deira meir treffande namn, Medusai, driv passivt med havstraumane, med ein annanverdensleg grasiøsitet. Dei har korkje hjerne eller sentralnervesystem, og manglar medvit slik vi forstår det. Dei er heilt og fullt styrt av instinkt; eit tomt sinn, om du vil – meditative, utan mål, men likevel ein manifestasjon av livets rå, primale kraft.
Nokre Medusai har eksistert på planeten i ei nesten uendra form i over 535 millionar år. Til samanlikning har menneske berre vore her i 200 000 år. Det utgjer 0,035 % av tida. Dei er dei ultimate overlevarane, som har overlevd heile økosystem og vore vitne til oppgang og fall av utallige artar. Det finst til og med éin art Medusai som ikkje aldrast. Den er teoretisk sett udødeleg, i stand til å reversere sin eigen aldringsprosess!
Jo meir eg lærte om dei, desto tydelegare vart det at Medusai ikkje berre representerer lang levetid og overleving – dei er òg indikatorar på endring, på kva som skjer i hava våre og på jorda som heilskap. Deira noverande overpopulasjon og vandring inn i tidlegare ubefolka farvatn er ein direkte respons på menneskeskapte miljøendringar: stigande havtemperaturar, forsuring av havet og overfiske. Det aukande talet deira og stadig hyppigare og større “oppblomstringar” er eit signal om ubalansar i eit pressa system – noko vi ikkje lenger kan ignorere.
Her, på ein stein ved Geirangerfjorden, står eit portrett av Lion’s Mane Medusai – den opphavlege jordbuaren. Eit spegelbilete av økosystemet sin skjørheit, livets uthald og behovet for større respekt for dei skapningane vi deler planeten med.
Simone Hooymans, Winter Lazerus, Heidi Torsvik
Stad: Geiranger camping
Trollywood Productions presenterer: Beneath The Surface Touch The Sky
Historia i Trollywood Productions sin nye animasjonsfilm Beneath The Surface Touch The Sky handlar om det rike mangfaldet i naturen som finst i fjordane på Vestlandet i Noreg. Det er ei kjent forteljing som mange som bur i fjordane gjerne fortel: Det høge fjellet som ruvar over oss, kan bli snudd opp ned og senka ned i fjordvatnet, og det vil passe perfekt i djupna av vatnet – som eit puslespel skapt av istida. Fjellet og botnen av fjorden deler difor ein felles eksistensiell realitet; dei kjem frå same staden og er djupt knytte til kvarandre.
Visuelt, musikalsk og lyrisk er filmen, skapt av kunstnaren Simone Hooymans og komponistane Winter Lazerus og Heidi Torsvik, basert på denne opplevinga – den djupe koplinga mellom alt liv og alle stadar i dei ville fjordane på Vestlandet.
Filmen har ein spesiell hovudkarakter kalla “Kvinne i ein båt”. Ho syng til naturen medan ho ror den vesle båten sin ut på fjorden. Vi dykkar så under vatnet og reiser heilt ned til botnen, der vi møter eit mangfald av skapningar som lever i fjorden. Frå krabbar til sild, laks til spekkhoggarar – vi får ei spennande oppleving av all denne livsrørsla rundt oss. Deretter vender vi tilbake til overflata, der kvinna ror båten mot land. Herifrå klatrar vi opp fjellet, sett frå ville, kosmiske perspektiv, til vi kjem til fjelltoppen. Der møter vi den majestetiske havørna, som tek av frå reiret sitt og flyg nedover, høgt over kvinna som er tilbake i båten sin, på veg mot solnedgangen.
Om det kreative teamet bak Beneath The Surface Touch The Sky
For meir informasjon, besøk:
Trollywood Productions AS nettside
trollywoodproductions.com
Sara Artang
Musikk: Kristian Skårbrevik
Stad: Norsk Fjordsenter / Fossevandringa
Fjord Echoes er ein abstrakt lys- og projeksjonsinstallasjon inspirert av rørsla, lyden og den visuelle skjønnheita til Geiranger sine fjordar og fossar. Installasjonen har som mål å framkalle kjensla av fridom og naturleg flyt gjennom enkle, men kraftfulle visuelle element. Ved hjelp av lys speglar den dei naturlege dynamikkane til vatn og luft i abstrakt form.
Installasjonen fokuserer på flytande former, bølgjer av lys og geometriske projeksjonar, og gir publikum ei abstrakt tolking av energien i omgivnadene.
Mads F L Nilsen/Projektorpøblene
Stad: Storfossen
Vatnet i fossen representerer urkreftene i naturen, det evige kretsløpet. Fossen har også eit uttrykk som varierer dramatisk gjennom året, frå dei voldsame vatnmassene til det frosne, stilleståande. Det generelle utgangspunktet er å lyssette fossen på dens eigne premiss – vi tilfører ikkje ei framand mening, men søker å forsterke den eksisterande dynamikken av kiloliter med vatn som knuser mot bergveggen. Ein hyllest til dei sterke naturkreftene som eksisterte i milliarder av år før menneskets første skritt, og som kjem til å fortsetje i milliardar av år etter menneskets siste pust.
Circus Lumineszenz
Stad: Låven på Maråk, i kjellaren
Laserharpe er ein interaktiv installasjon skapt av Circus Lumineszenz. Eit nett av laserar og fotoresistorar skapar ei leiken lys- og lydinstallasjon der publikum kan skape sine eigne lyduttrykk. Laserharpa, eller “Stimulierte Emissionen klingen”, vart tildelt tredjeplass i Guthman Musical Instrument Competition 2016, arrangert ved Georgia Tech Institute.
“Stimulierte Emissionen klingen” er eit musikkinstrument basert på ei ramme på 2 x 2 meter som held 16 laserar retta mot 16 fotoresistorar, og skapar eit todimensjonalt rutenett av laserstrålar. Både laserar og fotoresistorar er kobla til eit Arduino-kort og eit spesiallaga Arduino-skjold, som gir straum til laserane og oppdagar små spenningsvariasjonar i fotoresistorane. Desse spenningsvariasjonane vert mottatt av ein datamaskin og brukt til å utløysa lydar.
blekksprut1
Stad: Vesteråsfjellet. For best lydoppleving, stå utanfor Galleri Geiranger
Interaktiv laserprojeksjon i stort format på fjellsida
Med det majestetiske Vesteråsfjellet i Geiranger som bakteppe utforskar denne installasjonen den skjøre balansen mellom mennesket og naturen. To laserstrålar – ein grøn og ein raud – følgjer dei taggete konturane av fjellet og representerer hjarteslaga til naturen og menneska. Når desse pulssignala kryssar kvarandre og påverkar kvarandre, symboliserer dei søket etter harmoni med miljøet.
Den grøne laseren, som symboliserer naturens puls, blinkar i ein rytme som vitnar om fjellets eldgamle nærvær og økosystemet det skjermar. Den raude laseren, som representerer mennesket, reflekterer moderne aktivitet, framsteg og forstyrring. Når lysa møtest og skil lag, illustrerer dei det kompliserte samspelet mellom menneskeleg utvikling og naturleg bevaring.
Dette verket er ei refleksjon over FN sitt berekraftsmål nummer 15: Livet på land, som har som mål å verne, gjenopprette og fremje berekraftig bruk av terrestriske økosystem. Dei opplyste hjarteslaga minner oss om den djupe samanhengen mellom menneskelege handlingar og helsa til jorda.
Ved å bruke Vesteråsfjellet som bakteppe, forankrar verket seg i ein stad med storslått natur og oppfordrar betraktaren til å tenkje over korleis vi kan sameksistere med dei landskapa vi set så høgt, utan å overvelde dei.
The&
Stad: Geiranger camping
The& inviterer med QB publikum til en sanselig reise og refleksjon rundt eksistens – enten alene, sammen eller ikke. Stål, og bein fra lokal hjortejakt, jobber med lydsettingen, lys og skygger for å skape en opplevelse der den enkelte betrakter spiller en rolle. Verket kan se på sine omgivelser og tilpasse seg det publikum, noe som tar publikum fra å være en passiv betrakter til en aktiv del av verket. Ensomhet, tosomhet, felleskap, forgjengelighet og forlatelse er stikkord for opplevelsen, men hva og hvordan det blir til, vil variere og hver opplevelse vil være unik.
Kunstnargruppa The& består av Cecilie Hole, Martinus Larsen, Martin Smoge og Andreas Grimstad.
Cecilie Hole
Stad: Norsk Fjordsenter, Grindløa
Ribbemanet er sammenstilt av ca. 400 ribbebein av storfe som er lyssatt. Verkets form er ment for å gi assosiasjoner til maneter.
Ribbemanet og andre fremmende maneter har de siste årene dukket opp i Norske fjorder, og blir beskrevet som en alvorlig trussel mot det lokale dyre- og plantelivet. Kunstverket er inspirert av egenskapene selvlysende maneter evne til å avgi lys når de berøres.
Ved å plassere Ribbemanet på land, løftet ut av sitt naturlige habitat, fungerer kunstverket som et symbol på de økologiske utfordringene vi står overfor. Det søker å være en visuell påminnelse om hvordan fremmede arter stadig finner veien til våre farvann, og hvordan klimaendringer påvirker balanseforholdene i havet.
Regina Fe
Musikk: Ole Jørn Myklebust
Stad: Vinje (følg skilta)
Denne installasjonen viser abstrakte skulpturelle framstillingar av ansikt som dukkar fram bak tre, opplyst av levande neonlys. Musikken skapar ei oppslukande stemning som utfyller installasjonen si refleksjon over den forgjengelege, men varige tilstedeværelsen av besøkande i bygda – menneske som forsvinn fysisk når natta kjem, men som lever vidare gjennom idear, draumar og ambisjonar.
Skulpturane er laga med papier-mâché-teknikk, måla med neonakrylar, dekka med vasstett lakk, og opplyst av LED-neonstriper. Den slående visuelle kontrasten speglar samspelet mellom det synlege og usynlege, det fysiske og det flyktige.
Born og unge i Geiranger, Eidsdal og Norddal
Stad: Gågata
Det er ei stor glede å trekkje barn og unge inn i festivalen og at vi vidarefører denne tradisjonen frå tidlegare år. Verket “Heim i fargar” som er laga av born og unge i Geiranger, Eidsdal og Norddal i samarbeid med Verdsarvstiftinga og kunstnar Ola Une Ferstad Liland er ei vidareutvikling av konseptet “Lysande bygd” som vart presentert under Lyskunstfestivalen 2024. Fellesskapet i dei små husa og den lysande “bygda i bygda” sto fram som eit tydeleg symbol på samhald, levande bygdesamfunn og ein tydeleg visjon om ei bygd med lys i alle hus! Når vi no presenterer “Heim i fargar” som ei vidareføring av dette, vert kunstverket eit bilde på det fargerike og vakre fellesskapet vi har i bygdene våre både gjennom ei lang rekke nasjonalitetar representerte men først og fremst gjennom alle vakre, verdifulle menneske som kvar og ein tilfører lokalsamfunna farge, energi og verdi.
Sindre Stølsdokken
Stad: Fossevandringa
Sindre Stølsdokken sitt verk Kraft lysset den nederste delen av fossen ved Gjørva, der naturens rå energi vert framheva gjennom lys og skuggespel. Verket hyllar dei mektige kreftene som har forma landskapet gjennom tidene og inviterer publikum til å oppleve fossefallet som ein kombinasjon av visuell poesi og naturens utemmelege styrke.
Noémi Prud’homme (videomapping), Yohan Dumas (musikk)
Stad: Geiranger kyrkje
«Rosemalingen vokser» er eit kunstverk som nyttar tradisjonelle norske rosemalingsmønster – blomar, tre, ornament og natur – som dukkar opp og beveger seg på kyrkja si arkitektur. Dette gjer kyrkja til ein vakker stad for å halde liv i gamle tradisjonar i dagens samfunn.
Noémi Prud’homme er ein fransk visuell kunstnar som arbeider med papir og lys. Ho utforskar fantasien ved å bruke optiske illusjonar med ornament og uendelege mønster. I sine videomapping-prosjekt samarbeider ho med Yohan Dumas, ein fransk lydkunstnar med fokus på improvisasjon.
Dette kunstverket var ein stor suksess då det vart presentert i fjor, og i år presenterer vi det med ein ny vri som vi trur vil gjere det endå meir spektakulært.
blekksprut1
Stad: Geiranger camping
“Livets tre” – Tree of life
Denne lyskunstinstallasjonen er inspirert av Yggdrasil, det mytologiske norrøne treet som bind saman himmel, jord og underverd. Den pulserande og levande energien som blir projisert på den store bjørka, symboliserer livets og naturens samanheng. Dynamiske neonlys strøymer gjennom trestammen og strålar utover, medan skiftande skuggar etterliknar dei vide greinene til Yggdrasil. Desse skuggane representerer den skjøre balansen mellom lys og mørke, liv og død, vekst og forfall.
Installasjonen knyter seg til FN sine berekraftsmål (SDG) ved å understreke viktigheita av miljøforvalting, biologisk mangfald (SDG 15) og dei samankopla økosystema som er essensielle for livet. Energien som flyt gjennom treet, er eit metaforisk bilete på berekraftige energikjelder (SDG 7) og naturens robuste system. Verket inviterer publikum til å reflektere over mennesket si rolle i å ta vare på og beskytte desse vitale systema, i tråd med måla om klimahandling (SDG 13) og ein berekraftig framtid.